Reisebrev fra Praha
En liten gruppe av ungdomene i menigheten vår var i august deltagere på ungdomskongressen - Powered Praha. Dette var en verdensomfattende kongress med over 850 ungdommer fra 26 land. Fra det norske territoriet deltok 102 stykker, og ifra Stavanger var det 6 stykker som tilbrakte sensommeren i Praha.
Her kan du lese ett reisebrev ifra turen!
Vi var vel en 70-75 stykker, vi som møtte opp på Gardermoen den dagen. I og med at det var 12 år siden forrige ungdomskongress var forventningene store både for dem som var der for tolv år siden, og for dem som nesten ikke var født den gang…
SK 4737 landet i Praha litt før kl tolv, tredje august, etter litt mye om og men fra de tsjekkiske flygeldernes side. Da vi alle kom ut av terminalbygningen var det lite som minnet om Øst-Europa og Warszawa-pakter. Allikevel fantes det områder i Praha som så ut som de ikke hadde endret seg stort siden den kalde krigen, og i et av disse områdene lå vårt "hotell". Å kalle denne blokka for et hotell var kanskje litt drøyt, med uidentifisert gult materiale i dusjen, støv overalt og skribling på veggen som tydet på at en av de forrige gjestene hadde bodd på vårt rom i fire sammenhengende år.
Heldigvis ble lite av vår tid i Praha tilbrakt på hotellet, og første dag ble brukt i Praha sentrum. Vår gruppe fra Norge og Island, som for øvrig bestod av 102 personer, var spredt over alle hauger, men personlig besøkte jeg ei grei pizzasjappe, Karlsbroa, McDonald’s (selvfølgelig) og et museum om torturgjenstander. Sistnevnte var ingen hyggelig opplevelse.
Neste dag ble mesteparten av tiden tilbrakt ved kongressområdet, som lå et lite stykke nord for sentrum. Selve kongressbygget var helt enormt! Det var bygget til en eller annen verdensutstilling tidlig på 1900-talet, og Frelsesarmeen hadde leid to tredjedeler av den enorme bygningen. Første møtet begynte kl 1400, og videre utover dagen fulgte alt fra flere møter til "bli-kjent-aktiviteter". Av talerne kan nevnes Kaptein Matt Clifton, Major Sandra Ryan og General John Larsson.
Evangelisering var tema da vi neste dag fikk beskjed om å spre oss over hele Praha og invitere tilfeldig ungdom til møtet senere den dagen. Min gruppe, som bestod av medlemmer fra Norge, Finland, England og Sveits, skulle ut og dele ut flyers. Vår målgruppe var skatende tsjekkisk ungdom, og vi skulle derfor oppsøke en skatepark i et utkantstrøk av Praha. Joda, vi fant skateparken og fikk delt ut flygebladene til de tre som var der, men å finne kun tre personer var litt nedtur. Dessverre var ikke vi de eneste som hadde uflaks, og flere av mine medevangeliserere fortalte om bomturer til barnehjem og eldresentre. Da kvelden kom virket det ikke som svært mange ikke-kongressdeltakere møtte opp på møtet i det hele tatt.
Etter vår evangeliseringstur skulle Frelsesarmeen virkelig vise at den hadde inntatt Praha. Nesten alle de 854 deltakerne var tilstede under friluftsmøtet i Gamlebyen, som til slutt ble avsluttet med en marsj gjennom Prahas gater.
Morgenmøtet siste dag skulle foregå utendørs ved en innsjø i utkanten av Praha. For min egen del betydde dette en lang morgen i sengen. Både romkamerat Tore og jeg forsov oss, og ettersom vår ansvarsperson uheldigvis ikke merket at vi var borte(!) ankom vi møteområdet en time senere enn alle andre. På grunn av diverse tekniske problemer hadde møtet ikke startet da vi kom engang, så ingen skade var skjedd.
Dagen fortsatte med fotballturnering. Stakkaren Aleksander Reinertsen ble taklet stygt i andre kamp, og fikk skitnet ut alle klærne sine takket være ivrige engelskmenn. Nevnte kamp var for øvrig semifinale, og da vi tapte denne kom vi merkelig nok på andreplass i hele turneringen…
Siste møtet på kongressen var en blanding av lovsang og oppmuntring til å fortsette å kjempe for Guds sak. Flere av oss sang oss nok håse, og da var det godt å kunne sitte ned i kongressens kafé og slappe av med en, til manges fortvilelse, varm brus.
Åttende august dro alle hjem. De fleste som skulle til Gardermoen dro tidlig, mens folk som skulle til Island eller Stavanger (noe som ikke var mitt tilfelle) dro senere på dagen. De fleste av oss følte nok Praha som en fin opplevelse. Nye bekjentskap var gjort, både med folk i vårt eget territorium og med folk fra fjernere strøk. Så gjenstår det bare å se om det er tolv år til neste europeiske ungdomskongress… Jeg håper vi slipper å vente så lenge.
Aleksander Reinertsen
